The Patronato de Panama Viejo has invited Latin American artists to exhibit a work that has as reference Panama Viejo in its multiple perceptions. Fernando Toledo starts the cycle

Fernando Toledo ankom Panama for første gang i 1986. Byen Panama var veldig annerledes enn det den ser ut i dag. 'Jeg husker at du gikk der statuen av Roosevelt var, (der San Miguelito rundkjøringen ligger nå) og derfra så jeg ut mot Panamas bukt. I 1991 bosatte kunstneren seg i Panama, og siden da har han observert hvordan byen Panama har utviklet seg. 'Jeg bor i Chanis og hver gang jeg passerte så jeg bare tårnet alene, så begynte jeg å se bygningene bak.

Og selvfølgelig, etter å ha bodd her så lenge, så jeg hvordan bylandskapet endret seg,' forklarer han i et intervju med La Estrella de Panamá. Den ideen inspirerte arbeidet Icons, (akryl og trekull på lerret), som var en del av utstillingen Besieged Landscapes og tegninger som kunstneren presenterte på Museet for samtidskunst i 2014 og siden 29. november er lokalisert i lobbyen til Plaza Mayor-museet Samuel Lewis GarcÍa de Paredes på det arkeologiske området Panama Viejo. 'Det er som en projeksjon av gamle Panama mot moderniteten i byen,' sier Toledo.

I arbeidet er det fremhevet en bukt (vannlilje) hvorfra det stiger en stor mengde bygninger som støvbærer. Denne bukten kommer igjen fra en firkantet struktur, som representerer tårnet i vår gamle by. 'Denne eiendomsboomen genererte denne nye nasjonale blomsten som erstatter den hellige ånds blomst, denne bukten hvorfra alle disse bygningene stiger,' forklarer han. 'Det virket veldig interessant å bringe samtidskunst til det arkeologiske området Panama Viejo og invitere til andre visjoner, andre synspunkter, derfor Panama Viejo i den kunstneriske blikket,' forklarer Silvia Estaráas, administrerende direktør i Komiteen 500 år Patronato Panamá Viejo.

I dette tilfellet ønsker arbeidet å rette oppmerksomheten mot konsekvensene av de mange konstruksjonene og den lite planlagte veksten som vår by har hatt. 'Jeg gjorde det arbeidet for å vise hvordan denne eiendomsboomen ødela mange offentlige rom, grønne områder, og fremdeles gjør det,' hevder Toledo.

Fire år etter at han presenterte sin prøve, har det ikke vært store endringer i måten Panama har vokst på. 'De har fortsatt å bygge mye, ikke så mye bygningene, men andre sivile arbeider som har påvirket naturen. Åpenbart krever utviklingen vekst og vekst, men dessverre skjer det ikke med bevisstheten, med riktig orden, med respekt for gjeldende regler,' sier han. For Toledo har denne veksten representert 'en privatisering av horisonten, av landskapet'.

Imidlertid okkuperer ikke det grå av trekull med hvilket han representerer den angrepne og døende naturen, hele sin virksomhet for 'ikke alt er grått, fargen kommer, fordi fargen på tropene, fargen på Panama er veldig behagelig.

Så, det er alltid håp, det er ting som blir rettet opp, det er ting som forbedres, det er ting som ikke lenger blir gjort,' sier han. Toledo erkjenner at med konstruksjonene har det også blitt gjort viktige initiativer for samfunnet, men dessverre 'de dårlige tingene er mer merkbare'.

Når det gjelder det faktum at arbeidet hans pryder lobbyen til Plaza Mayor, forsikrer kunstneren at det har vært som å finne det ideelle stedet for arbeidet.